Har du kjøpt bil som har vært kondemnert eller innløst, uten at det var en del av avtalegrunnlaget? Da er i utgangspunktet bilen mangelfull etter loven. Vi går her gjennom noen sentrale faktiske og rettslige viktige punkter i forhold til heving av bilkjøpet i slike tilfeller.
Advokat Kjetil Lyngmyr
Når en bil har vært kondemnert eller innløst, betyr det at den tidligere har hatt en skade eller skadehistorikk som gjorde at forsikringsselskapet vurderte den som ikke verdt å reparere ut fra økonomiske eller sikkerhetsmessige hensyn.
⚠️ Historien viser at ikke alle slike biler rettet opp slik de skal. Jobben kan ha vært gjort dårlig og mangelfull.
⚠️ Rent markedsmessig har bilen fått en negativ «merkelapp». Hvem vil gi det samme for en bil som har kondemnert hvis man kan kjøpe en helt tilsvarende bil som ikke har vært kondemnert?
⚠️ Kan man føle seg trygg på hvordan bilen takler en ny stor skade?
Å selge en bil som har vært kondemnert kan fint gjøres, så lenge det er en åpenhet om dette. En god regel her er at selger skriver tydelig både i salgsannonsen og kjøpekontrakten at bilen har vært kondmenert, samt vedlegges all dokumentasjon i den forbindelse.
Etter kjøpsloven skal tingen (bilen) være i samsvar med det som er avtalt, jf. kjøpsloven § 17. Dersom den avviker fra avtalte eller rimelig forventede egenskaper, vil den ha en mangel. At bilen tidligere har vært kondemnert, innebærer normalt et vesentlig forhold for kjøperen, særlig fordi en slik historikk ofte kan redusere bilens verdi og aktualisere sikkerhets- eller kvalitetsmessige spørsmål.
Kjøpsloven har i utgangspunktet ingen allmenn opplysningsplikt ved kjøp mellom private, jf. blant annet det som er uttalt i Rt. 2002 s. 1110 (Bodum-dommen) om at «et langt stykke på vei må partene bære risikoen for egne forutsetninger». Likevel kan visse opplysninger være så viktige at det å utelate dem skaper et uriktig helhetsinntrykk av tingen. Opplysninger om «vesentlig forhold» skal gis videre, selv der bilen er solgt «som den er». Dersom selger kjente eller klart burde kjenne til bilens kritiske historikk (for eksempel at den hadde vært kondemnert), og dette er forhold kjøperen normalt har grunn til å regne med å få, kan mangelen følge av en form for opplysningssvikt.
Poenget ved slike private salg er at kjøper ofte vil legge vesentlig vekt på selgers erfaringsbaserte kunnskap om bilen. Hvis selger lot være å opplyse om at bilen var kondemnert til tross for at dette må anses et sentralt punkt med klar innvirkning på avtalen, vil bilen kunne anses mangelfull fordi den «ikke svarer til» det kjøperen med rimelighet kunne forvente. Mangelvurderingen kan da forankres i kjøpsloven § 17 og alminnelige prinsipper om avtalte eller forventede egenskaper.
Dersom det foreligger en mangel, reguleres kjøperens rettigheter av kjøpsloven § 30, som gir anvisning på krav om retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning. Det mest aktuelle i en slik situasjon vil gjerne være:
Etter kjøpsloven skal tingen (bilen) være i samsvar med det som er avtalt, jf. kjøpsloven § 17. Dersom den avviker fra avtalte eller rimelig forventede egenskaper, vil den ha en mangel. At bilen tidligere har vært kondemnert, innebærer normalt et vesentlig forhold for kjøperen, særlig fordi en slik historikk ofte kan redusere bilens verdi og aktualisere sikkerhets- eller kvalitetsmessige spørsmål.
Kjøpsloven har i utgangspunktet ingen allmenn opplysningsplikt ved kjøp mellom private, jf. blant annet det som er uttalt i Rt. 2002 s. 1110 (Bodum-dommen) om at «et langt stykke på vei må partene bære risikoen for egne forutsetninger». Likevel kan visse opplysninger være så viktige at det å utelate dem skaper et uriktig helhetsinntrykk av tingen. Dersom selger kjente eller klart burde kjenne til bilens kritiske historikk (for eksempel at den hadde vært kondemnert), og dette er forhold kjøperen normalt har grunn til å regne med å få, kan mangelen følge av en form for opplysningssvikt.
Poenget ved slike private salg er at kjøper ofte vil legge vesentlig vekt på selgers erfaringsbaserte kunnskap om bilen. Hvis selger lot være å opplyse om at bilen var kondemnert til tross for at dette må anses et sentralt punkt med klar innvirkning på avtalen, vil bilen kunne anses mangelfull fordi den «ikke svarer til» det kjøperen med rimelighet kunne forvente. Mangelvurderingen kan da forankres i kjøpsloven § 17 og alminnelige prinsipper om avtalte eller forventede egenskaper.
Dersom det foreligger en mangel, reguleres kjøperens rettigheter av kjøpsloven § 30, som gir anvisning på krav om retting, omlevering, prisavslag, heving og erstatning. Det mest aktuelle i en slik situasjon vil gjerne være:
Heving forutsetter at mangelen utgjør et vesentlig kontraktbrudd, jf. kjøpsloven § 39. Ses det på bilens verditap, sikkerhetsmessige aspekter eller at kjøperen aldri ville inngått avtalen med kunnskap om kondemnasjonen, taler dette for at kontraktsbruddet kan være vesentlig. Fra praksis er det flere eksempler på at manglende opplysninger om kondemnasjon har medført grunnlag for heving av kjøpet.
Hvis kjøperen velger å beholde bilen, men mener å ha betalt en uforholdsmessig høy pris sett i lys av kondemneringshistorikken, kan prisavslag etter kjøpsloven § 38 være aktuelt. Avslaget skal da svare til forskjellen mellom avtalt verdi og reell verdi. I praksis kan dette avslaget være vanskelig å utmåle. Risikoen vil ofte gå utover selger, hvilket igjen taler for at hevingskravet er rimelig.
Erstatningsansvar ved mangel er regulert i kjøpsloven § 40. Hovedregelen er et såkalt kontrollansvar, men selger svarer også for «feil eller forsømmelse fra selgers side», jf. § 40 tredje ledd bokstav a. Den som bevisst eller uaktsomt unnlater å opplyse om et vesentlig forhold ved tingen, kan derfor bli erstatningsansvarlig for kjøperens direkte tap, for eksempel unødige verkstedutgifter, takstutgifter m.m.
For at kjøperen skal kunne gjøre mangelen gjeldende, må han reklamere innenfor de fristene som følger av kjøpsloven § 32. Det kreves at kjøperen sier fra innen «rimelig tid» etter at han oppdaget (eller burde ha oppdaget) mangelen, jf. § 32 første ledd. Dessuten gjelder en absolutt reklamasjonsfrist på to år fra kjøperen overtok bilen, jf. § 32 annet ledd.
Hvis kjøperen har brukt for lang tid utover dette før han protesterer, risikerer han å miste muligheten til å påberope seg mangelen. Likevel vil det kunne foreligge unntak dersom selger har opptrådt «grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro», jf. blant annet kjøpsloven § 39 annet ledd.
Vi har ekspertise på bilsaker. I løpet av kort tid vil vi ofte se om du kan ha en sak å gå videre med. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering, så blir det opp til deg hva du vil gjøre videre i din sak.
Har du kjøpt bilen som privatperson og forsikret den? Eller har du solgt en bil som privatperson og hatt den forsikret på salgstidspunktet? Ja, da har du forsikring som dekker utgifter til advokat inkludert i forsikringen. Dette kalles rettshjelp. Forsikringen dekker advokatutgifter med inntil kr 100 000, mot en egenandel. Vi hjelper deg gjerne med å få dekningen på plass, noe forsikringsselskapet ofte ønsker at advokat utfører.