Tidspunktet for mangelen - kjøpsloven § 21
Vurderer du å heve kjøpet, men så mener selger at bilen var «helt fin» når du kjøpte den og at du derfor ikke kan heve kjøpet? Det er en veldig vanlig problemstilling. Vi tar deg her gjennom noen viktige hensyn og momenter i forhold til de vi kaller tidspunktet for mangelen. Grovt sett: kjøpte du en feil med en underliggende latent feil? Hvis ja, så kan du ha en sak å gå videre med. Vær oppmerksom på at vi i denne artikkelen tar for oss kjøpsloven. I de tilfeller forbrukerkjøpsloven komme til anvendelse er regelen annerledes. Her gjelder i utgangspunktet en formodningsregel om at mangelen skal regnes for å ha vært tilstede de første to årene etter overtagelse av bilen.
Advokat Kjetil Lyngmyr
Bilen var helt fin ved kjøpet
Denne setningen ser vi ofte. Bilen var helt fin ved kjøpet, ingenting var galt. Bilen er solgt «som den er» og selger vil hevde han ikke har noe ansvar for feil og mangler oppstått etter kjøpet. Det er et greit utgangspunkt, men så er det likevel ikke alltid så enkelt. Kjøper kan faktisk ha en mangelssak mot selger selv om bilen fremsto som helt fin ved overtagelsen.
Hvem må bevise hva?
Her er utgangspunktet ganske klart. Kjøper må sannsynliggjøre at de faktiske forhold som reklameres over er feil og mangler som kan tilbakeføres til tiden forut for kjøpet. «Spiren» til det som senere manifesterte seg som en mangel må ha vært der før bilen ble kjøpt. Vi sier her at bevisbyrden i utgangspunktet ligger hos kjøper. Men, hva er beviskravet? Ofte erfarer vi i disse sakene at det er vanskelig å fastslå med 100% sikkerhet hva som er årsaken til mangelen, herunder hva som er den underliggende årsaken. Beviskravet uttrykt i prosent tilsier at det må være mer enn 50% sannsynlig at mangelen kan føres tilbake til tiden forut for overtagelse av bilen. Det må altså foreligge sannsynlighetsovervekt.
Et typisk eksempel som kan illustrere problemstillingen er i de tilfelle kjøper klager over oljeforbruk, kort tid etter kjøpet. Selger vil hevde at hen aldri har opplevd noe oljeforbruk og følgelig heller ikke vil ta noe ansvar. I dette tilfellet må kjøper på en objektiv på holdbar måte føre bevis for at oljeforbruket ikke utelukkende skyldes er forhold på kjøpers hånd. Har f eks kjøper fylt på feil olje, etter kjøpet, og det har medført oljeforbruk vil selger ikke ha noe ansvar. Er det derimot slik at stempelringene over lang tid gradvis har blitt slitt kan det ha sin årsak i dårlig materialkvalitet og da sier vi at mangelen var tilstede forut for overtagelsen av bilen, selv om den ikke var mulig å oppdage for noen av partene.
Nærmere om jussen
I det følgende går vi nærmere inn på den rettslige siden av kjøpsloven § 21.
Kjøpsloven § 21 fastsetter hvilket tidspunkt som skal legges til grunn når man vurderer om en vare har en mangel. Bestemmelsen har to hoveddeler:
- Hovedregelen: Vurderingen av om varen har en mangel, skal knyttes til det tidspunktet risikoen går over på kjøperen. Det betyr at varen må være i avtalt stand på dette tidspunktet, selv om feilen viser seg senere.
- Unntaket: Hvis feilen skyldes selgerens kontraktbrudd eller selgeren har gitt en garanti for varen i et visst tidsrom, kan selger fortsatt være ansvarlig for feil som oppstår etter levering.
1. Hovedregelen – tidspunktet for risikoovergang
Hovedregelen i kjøpsloven § 21 (1) sier at det avgjørende er hvordan varen var da risikoen gikk over på kjøperen – selv om feilen ikke var synlig på det tidspunktet. Hvis det senere viser seg at varen hadde en skjult svakhet eller produksjonsfeil som eksisterte allerede da, kan kjøper kreve retting, prisavslag eller heving av kjøpet.
1.1 Skjulte feil og bevisbyrde
Noen feil viser seg ikke med én gang. For eksempel kan en produksjonsfeil føre til problemer lenge etter kjøpet. Likevel kan feilen anses som en mangel hvis årsaken var der allerede da kjøperen overtok varen. I slike tilfeller må kjøperen kunne bevise eller sannsynliggjøre at feilen eksisterte på leveringstidspunktet, noe som kan være utfordrende.
2. Unntaket – feil som oppstår senere
Selger kan likevel være ansvarlig for feil som dukker opp etter levering, men kun i to tilfeller:
- Dersom feilen skyldes selgerens kontraktbrudd: Hvis selger for eksempel skulle montere eller vedlikeholde varen, men ikke gjorde det riktig, kan kjøper kreve erstatning.
- Dersom selger har gitt en garanti: Hvis selgeren har garantert for at varen skal fungere i en viss periode, må eventuelle feil i denne perioden dekkes av selger – uavhengig av om feilen var der ved levering.
3. Viktige hensyn
- Forutsigbarhet: Reglene sikrer at både kjøper og selger vet hva de er ansvarlige for. Kjøper kan kun kreve noe hvis feilen skyldes forhold som var til stede ved levering, med mindre unntaksreglene gjelder.
- Skjulte feil og reklamasjon: Selv om feilen viser seg lenge etter levering, kan kjøper fortsatt ha rett på reklamasjon hvis årsaken var til stede da varen ble overtatt. Men kjøper må reklamere innen rimelig tid.
- Bevisbyrde: Det er i utgangspunktet kjøperens ansvar å bevise at feilen eksisterte på leveringstidspunktet. Men hvis selger har gitt en garanti, kan bevisbyrden ligge på selgeren.
Kort sagt: Hvis en vare viser seg å ha en feil, må man finne ut om årsaken til feilen var der da kjøperen overtok varen. Hvis feilen oppstår senere, kan selger likevel være ansvarlig hvis han har brutt avtalen eller gitt en garanti.
Har du en sak å gå videre med?
Vi har ekspertise på bilsaker. I løpet av kort tid vil vi ofte se om du kan ha en sak å gå videre med. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering, så blir det opp til deg hva du vil gjøre videre i din sak.
«Alle» bilforsikringer dekker utgifter til advokat
Har du kjøpt bilen som privatperson og forsikret den? Eller har du solgt en bil som privatperson og hatt den forsikret på salgstidspunktet? Ja, da har du forsikring som dekker utgifter til advokat inkludert i forsikringen. Dette kalles rettshjelp. Forsikringen dekker advokatutgifter med inntil kr 100 000, mot en egenandel. Vi hjelper deg gjerne med å få dekningen på plass, noe forsikringsselskapet ofte ønsker at advokat utfører.
Utgangspunktet: Avhjelp som primærbeføyelse
Forbrukerkjøpsloven § 29 regulerer forbrukerens rett til å kreve retting eller omlevering (fellesbetegnelse: «avhjelp»). Formålet er at selgeren skal bringe tingen i kontraktsmessig stand, slik at forbrukeren får den feilfrie varen som er lovet. Bestemmelsen fastsetter videre at ulike vilkår kan begrense forbrukerens krav på én bestemt form for avhjelp, blant annet dersom kravet medfører «uforholdsmessige kostnader», jf. § 29 første ledd.
Samtidig påpeker § 29 tredje ledd at selgeren selv kan tilby slik avhjelp – selv om forbrukeren opprinnelig krever prisavslag eller heving – og derved avskjære disse kravene, forutsatt at avhjelpen skjer etter lovens vilkår. Forbrukeren kan likevel avslå tilbud om avhjelp umiddelbart hvis mangelen «etter sin art er så alvorlig at det ikke er rimelig å forvente at forbrukeren skal godta et tilbud om avhjelp», jf. § 29 tredje ledd siste punktum.
Krav til gjennomføringen av utbedringsforsøk
Forbrukerkjøpsloven § 30 stiller fire kumulative krav til selgerens rettingsforsøk:
Ingen kostnad for forbrukeren.
Ingen vesentlig ulempe for forbrukeren.
Gjennomføres innen rimelig tid etter at forbrukeren har reklamert.
Ingen reell risiko for at forbrukeren ikke får dekket eventuelle nødvendige utlegg.
Videre fastsetter § 30 fjerde ledd:
«Viser det seg en mangel etter retting eller omlevering, kan forbrukeren avvise ytterligere avhjelp, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk.»
Denne bestemmelsen åpner altså for at selgeren i utgangspunktet kan få mer enn ett forsøk dersom det er rimelig, men samtidig avgrenser den antallet forsøk som forbrukeren faktisk må akseptere.
Antall rettingsforsøk ved kjøp av bil fra forhandler
I praksis kommer det særlig på spissen hvor mange ganger forbrukeren plikter å akseptere at den samme mangelen rettes. Etter gjeldende rett og alminnelig forståelse har forhandleren normalt krav på to forsøk på å rette samme mangel, såfremt vilkårene i forbrukerkjøpsloven §§ 29 og 30 er oppfylt. Dette innebærer blant annet at rettingen må utføres uten «vesentlig ulempe» for forbrukeren og innen «rimelig tid», jf. § 30 første ledd.
Det at selgeren som hovedregel har to forsøk ved samme mangel, understøttes også av lovforarbeidene (Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) s. 185–186), hvor det er fremhevet at man må akseptere at selgeren har krav på å rette minst én gang, og at selgeren dessuten normalt kan forsøke å rette samme mangelen en gang til, såfremt dette skjer raskt og uten vesentlig ulempe.
Hva innebærer «rimelig tid» og «vesentlig ulempe»?
Det beror på en konkret helhetsvurdering om selgeren har foretatt forsøkene i tide og på en slik måte at forbrukeren plikter å godta dem. I Rt. 2006 s. 999 (Idamar-dommen) ble det blant annet vektlagt at selgerens rett til avhjelp må utøves i tråd med kontraktsforholdets lojalitetsplikt, og at selgeren ikke kan bruke urimelig lang tid før den første rettingen settes i verk. Kravene til tidsbruk skjerpes typisk når feilen er av vesentlig betydning for forbrukerens bruk av bilen. I forarbeidene til forbrukerkjøpsloven (Ot.prp. nr. 44 (2001–2002) s. 186) er det dessuten uttalt at «kurante reparasjoner bør kunne utføres ganske omgående, for eksempel innen noen dager».
Har selgeren rettet én gang, men mangelen fortsatt viser seg, må forbrukeren vanligvis godta at det gjennomføres én ny utbedring. Men dersom selgeren ikke lykkes med å rette i løpet av to forsøk, eller rettingen trekker urimelig ut i tid eller skaper vesentlige ulemper, kan forbrukeren avslå ytterligere forsøk og kreve prisavslag eller heving, jf. § 30 fjerde ledd og §§ 31–32.
Unntak: Flere enn to forsøk?
Forbrukerkjøpsloven stiller formelt ikke et absolutt tak på antall forsøk, idet § 30 fjerde ledd sier at forbrukeren kan avvise flere forsøk med «mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk». I praksis hender det at svært kompliserte feil kan kreve litt mer tid eller ett ekstra forsøk, men det skal mye til før dette er rimelig å pålegge forbrukeren.
Det er altså ved «særlige grunner» at det kan være aktuelt å gi selgeren et forsøk nummer tre, for eksempel hvis selgeren umiddelbart oppdager en klar, enkel feil ved reparasjonen som raskt kan fikses, og bilen for øvrig er i ferd med å bli fult brukbar. Da kan det etter en konkret vurdering være rimelig at selgeren får en tredje sjanse. Men hovedregelen er nettopp at forbrukeren ikke behøver å finne seg i stadig nye utbedringsrunder for den samme feilen.
Virkningene av å avslå ytterligere avhjelp
Dersom vilkårene for flere rettingsforsøk er til stede (altså at det verken er tidsoppsettende, uforholdsmessig kostbart eller skaper vesentlig ulempe), kan selgeren i henhold til forbrukerkjøpsloven § 29 tredje ledd avskjære forbrukerens krav om prisavslag eller heving, såfremt selgeren «sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven». Om forbrukeren urettmessig nekter å la selgeren foreta slike lovlige forsøk, kan det føre til at krav om prisavslag eller heving bortfaller.
Er det derimot klart at forhandleren har overskredet grensen for hvor mange ganger feilen kan rettes, eller at det ikke blir rettet innen rimelig tid, kan forbrukeren kreve prisavslag eller – dersom mangelen ikke er uvesentlig – heving av kjøpet, jf. § 32.
Har du en sak å gå videre med?
Vi har ekspertise på bilsaker. I løpet av kort tid vil vi ofte se om du kan ha en sak å gå videre med. Vi tilbyr en gratis og uforpliktende vurdering, så blir det opp til deg hva du vil gjøre videre i din sak.
«Alle» bilforsikringer dekker utgifter til advokat
Har du kjøpt bilen som privatperson og forsikret den? Eller har du solgt en bil som privatperson og hatt den forsikret på salgstidspunktet? Ja, da har du forsikring som dekker utgifter til advokat inkludert i forsikringen. Dette kalles rettshjelp. Forsikringen dekker advokatutgifter med inntil kr 100 000, mot en egenandel. Vi hjelper deg gjerne med å få dekningen på plass, noe forsikringsselskapet ofte ønsker at advokat utfører.
Vi vurderer din bilsak. Gratis og uforpliktende!
Reklamasjon er en klage. Av bevishensyn bør den være skriftlig. Ved reklamasjon gir kjøper beskjed om at mangel påberopes og det kan/bør også gis uttrykk for hva som kreves. Særlig gjelder dette ved hevingskrav etter kjøpsloven. Her gjelder en egen frist for å fremsette krav om heving. Ellers må man være obs på at fristen for å reklamere er todelt. Den ene fristen gjelder reklamasjon «innen rimelig tid», mens den andre fristen regulerer absolutt frist for å reklamere. Denne er 2 år etter kjøpsloven og 5 år ved forbrukerkjøp. En reklamasjon som er for sent fremsatt medfører ofte at kravet må ansees bortfalt. Mangelen kan ikke lenger gjøres gjeldende. Fra dette utgangspunktet kan likevel mangel gjøres gjeldende i enkelte tilfeller. I forhold til den relative fristen, kravet til reklamasjon «innen rimelig tid», kan en for sent fremsatt reklamasjon likevel gjøres gjeldende dersom selger begir seg inn på realitetsdrøftelser uten å påberope at reklamasjonen er fremsatt for sent. Reklamasjonsfristen kan også settes til side dersom selger beviselig har opptrådt uredelig.
Mangel i dagligtalen er ikke det samme som mangel i lovens forstand. Mangel er en fellesbetegnelse for en rekke forhold som kan medføre at kjøper har et krav mot selger. Grovt skissert vil mangel foreligge i følgende tilfeller der det foreligger brudd på avtalen, selger har gitt uriktige opplysninger om objektet, selger har gitt uriktige opplysninger om objektet eller objektet viser seg å være i (vesentlig) dårligere stand enn det kjøper kunne forvente. Nærmere om hva som er mangel fremgår av kjøpsloven §§ 17, 18 og 19. I forbrukerkjøpsloven er mangelsbestemmelsen særlig §§ 15 og 16.
Kjøper kan ved mangel på objektet kreve utbedring, prisavslag, erstatning heving heving av kjøpet.
Selger har rett til å få oppgjør for kjøpesummen. Ved mangel på bilen kan selger kreve å få utbedre mangelen.
Dekning av advokatutgifter forutsetter følgende:
For at selger skal få dekket advokatutgifter må bilen ha vært forsikret på salgstidspunktet. Dette gjør de aller fleste. Men, dersom du tar forsikringen av bilen en periode før du selger den vil du senere ikke kunne få dekket rettshjelp under forsikringen.
For kjøper gjelder at bilen må ha vært forsikret på tidspunktet for grunnlaget for uenigheten(«tvisten») og når uenigheten oppstår. De fleste kjøpere i dag tegner alltid forsikring umiddelbart ved kjøpet og holder forsikring i kraft etter det.
Felles:
Det må sannsynliggjøres at det foreligger en «tvist». Det vil si at kjøper har fremsatt et krav og at kravet helt eller delvis er bestridt av selger. Typisk vil dette gjelde der kjøper har fremsatt et skriftlig mangelskrav og dette mangelskravet er skriftlig bestridt av selger.
Merk at alle privatpersoner har rettshjelp inn unden den ordinære bilforsikringen. For næringsdrivende må det foretas en nærmere sjekk av de konkrete vilkårene.
Dekningen er som regel på kr 100 000 for privatpersoner. For næringsdrivende kan den være vesentlig høyere. Egenandelen er som regel omkring kr 4000, men noe høyere for næringsdrivende. Når egenandelen er betalt har man 80% dekning inntil makssummen.
Merk at det kan være en meldefrist. Vi søker ofte for våre klienter ved oppstart av oppdraget.
Vilkår kan variere og det er derfor nødvendig å sjekke hver enkelt forsikring.